Marianne Bjørnmyr, 41 Horizons.
«Inside the Horizon
SOMEONE WAS SINGING
The voice
Is not known
WHERE DOES IT COME FROM
Among the branches
No one is to be seen
The moon itself was an ear
And one hears
no sound
However
a star unnailed
Has fallen into the pond
THE HORIZON
HAS CLOSED UP
And there is no exit”
― Vicente Huidobro, The Cubist Poets in Paris: An Anthology
Så hvor begynner egentlig det uvirkelige?
Horisonten ligger der som et gjerde mellom det vi vet og det vi ikke vet- det mulige og det umulige- livet og det uvirkelige. Hva velger vi å fokusere på? Tryggheten i det som ligger foran eller usikkerheten og håpet som ligger bak?
I Marianne Bjørnmyrs serie ‘41 Horizons‘ trekker hun frem nettopp dette dilemmaet. Her fremstilles en karrig og rå natur i forgrunnen – knauser og værbitte rester av trær som klamrer seg trofast til en brutal virkelighet, i møte med en horisont som ligger som en nesten mytisk gestalt i det fjerne.
Marianne Bjørnmyr en en av våre norske fotografer som har blitt en skikkelig tungvekter innenfor fotografien til tross for sin relativt unge alder. Marianne er nå hjemflyttet fra London, der hun har bodd og arbeidet også mottok sin master i fotografi fra annerkjente London College of Communication i 2012. Hun har mottatt en rekke priser og også blitt vist på høstutstillingen i 2014. I Mariannes fotografier utforsker hun vår oppfatning av begrepet virkelighet og utfordrer oss til å sette spørsmål ved vår egen oppfattning av nettopp virkeligheten.
I ‘41 Horizons‘ skimter vi objekter foran horisonten – et hus, mennesker i det fjerne, et ensomt fotballmål- alle står som representanter for en slags naken styrke – kanskje er de også grensevakter til det store ukjente i bakgrunnen.
Tør du å utfordre virkeligheten? Bli med på en reise i Mariannes landskap- la deg fengsle av råskapen og kjenn på dragningen mot det vi ikke kjenner!
Hva tror DU finnes der- bak horisonten?
——-
(text fra Silje Aaserud Gorecki)